Brasils høyesterett hadde det travelt med å få på plass dommenn over tidligere president Bolsonaro: 27 år for statskupp. Bolsonaro lider den skjebnen som var tiltenkt Trump. Modus er den samme: anklager om storming av høyesterett. Med massiv backing fra mediene blir påstand til fakta.

Når dommen endelig falt over Bolsonaro, var det tydelig at rettssystemet hadde satt en presedens. Ikke engang en tidligere president var immun mot loven. Tankene gikk tilbake til lignende hendelser i USA med Trump, og hvordan rettssystemet der også måtte ta affære med lignende anklager.

Bolsonaro, en gang en mektig politisk figur, fant seg nå ensom og forlatt i skyggen av sin egen skandale. En skandale som hadde rystet landet og etterlatt det splittet. Mennesker gikk ut i gatene både for å feire dommen og for å protestere mot den.

Anklagene om statskupp og forsøk på å underminere demokratiet hadde veid tungt i rettssalen. Selv med forsøk på å benekte anklagene, var det ingen vei utenom den harde virkeligheten. Bolsonaro måtte nå bøye seg for dommen og konsekvensene av sine handlinger.

Når mediene begynte å dekke den historiske rettssaken, ble det tydelig at det ikke bare var et nasjonalt fenomen. Internasjonale medier fulgte intenst med på hvordan en tidligere president i en av verdens største demokratier kunne ende opp bak murene. Spørsmål om rettferdighet og demokrati ble gjenstand for dype analyser og diskusjoner verden over.

I Bolsonaros fall lærte verden at selv de mektigste ikke er immune mot loven. Rettssystemet hadde holdt fast ved prinsippet om likhet for loven, uavhengig av politisk eller sosial status. Dommen mot Bolsonaro ville tjene som en påminnelse om at ingen står over loven, selv ikke de som en gang hadde ledet landet.